Ett önskan att bli äldre som avslöjar sig som ett önskan att inte förlora sin barndom. Inte förlora någonting alls, hålla fast vid allt det strömmande, stå fast där och: bevara. På ett eller annat sätt, få med allt, inte lämna något i det brinnande huset. Man drar ett spår av katastrof genom världen, oavsett vad, så är det så det är. Ett slags spår av sammanstörtning, av något som faller utanför minnet, allt det som inte blir ihågkommet av någon och glömt av världen. Hon vet inte, hon märker det bara starkare och starkare, ser det i honom; en form av omvänd vilja till liv; en nostalgisk ovilja att överge sig till den värld som är. Ett slags panik i vävnaden, en ångest att glömma något överhuvudtaget. Hon skriver för att inte glömma något, eller hon skriver för att glömma något och komma på något annat som är värt att komma ihåg. Så är det kanske så det är att skriva: Man börjar att röra sig runt i världen som en sömngångare på natten. (19 nov 2012, beskrivning av hennes skrivprocess)
| Et ønske om å bli eldre som avslører seg som et ønske om ikke å miste barndommen sin. Ikke miste noe i det hele tatt, holde fast i alt det strømmende, stå fast der og: bevare. I en eller annen form, få med alt, ikke etterlate noe i det brennende huset. Man trekker et spor av katastrofe gjennom verden, uansett hva, så er det sånn det er. Et slags spor av sammenstyrting, av noe som faller utenfor erindringen, alt det som ikke blir husket av noen og glemt av verden. Hun vet ikke, hun merker det bare sterkere og sterkere, ser det i ham; en form for omvendt vilje til liv; en nostalgisk uvilje mot å overgi seg til den verden som er. En slags panikk i vevet, en angst for å glemme noe overhodet. Hun skriver for ikke å glemme noe, eller hun skriver for å glemme noe og finne på noe annet som er verdt å huske. Så er det kanskje sånn det er å skrive: Man begynner å bevege seg rundt i verden som en søvngjenger om natten. (19 nov 2012, beskrivelse av hennes skriveprosess)
|